SKRIVETIPS: Spenningsbobler - og slik bruker du dem

I filmbransjen har de det mange kaller "suspense bubbles", altså spenningsbobler. Det er små hendelser som bygger en egen spenning, der og da, men som ikke har noen betydning for de lange linjene i historien. Og som ganske kjapt sprekker, som bobler.

For å ta et filmeksempel (som alle har sett en variant av):

Helten har akkurat vært i slåsskamp med en av skurkene, i en mørk gate i en storby. Helten vant kampen, og skurken ligger nå bevisstløs i rennesteinen, men så skjærer lysene fra flere biler gjennom natten, og vi vet at det er skurkens mange hjelpere som kommer. Helten må bort, og det fort! Han løper til bilen sin og hopper inn.

Og så kommer spenningsboblen: 


Helten vrir om nøkkelen i tenningen, men bilen starter ikke!

Han ser seg fortvilet over skulderen, mot skurkehæren som nærmer seg i tre mørke biler. Han vrir om nøkkelen igjen, men ingenting! (Åndeløs spenning...!)

Skurkene er bare sekunder unna. Helten prøver en tredje gang - og endelig starter bilen! Han svinger ut fra fortauet og kjører bort.

Puh... (Jada, jeg vet.)

Altså, en boble av spenning som raskt sprakk - og som ikke hadde innvirkning på historien - men som fungerte, som ga litt ekstra spenning der og da.

Og slike spenningsbobler kan like gjerne brukes i bøker.
Hvis vi går tilbake til 1920, 30 og 40-tallet var forfatterne veldig oppmerksomme på slike triks. Kanskje fordi det var en god måte å strekke manusenes lengde på, like mye som det bygget spenning. (Hefteskribentene måtte forholde seg til knallharde produksjonskrav.)

Enkelte forfatterskap var i stor grad preget av avbrytelser. En måte å holde spenningen oppe på, litt lenger.

Et vitne skal fortelle noe viktig, og vips! Telefonen ringer. Leseren må vente til etter telefonsamtalen for å få vite hva vitnet skulle si.

Helten frir til heltinnen, og vips! Moren hennes kommer inn i rommet for å hente strikketøyet. Leseren må vente for å få vite svaret på frieriet.

Og så videre.

Spenningsbobler må brukes med forsiktighet. Fordi spenningsbobler er litt juks, og hvis leseren blir lurt for mange ganger kan han/hun bli sur.

Men hvis du sliter med et manus, hvis du føler at enkelte scener mangler den ekstra, lille piffen... Hvis du føler at spenningskurven er for daff, at hver gang det skjer en spennende hendelse, så dabber det alt for fort av...

Da kan et par spenningsbobler redde dagen. Du må bare sørge for at de er atskillig mer originale og spenstige enn de eksemplene jeg har nevnt her!