Jeg har skrevet "en ordentlig bok"

Jeg er oppvokst med å lese nesten utelukkende pocketbøker, i en tid da det for det meste var en spesiell type litteratur som kom med myke permer. En litteratur jeg elsket - og fortsatt elsker. Det kjappe og uhøytidelige, det underholdende, det lettleste. Og jada, ofte det masseproduserte.

Siden har jeg skrevet til sammen 28 pocketbøker selv - paperback originals, som det heter - og trives godt med det. Det eneste jeg er misfornøyd med så langt, er at jeg ikke fikk ut en bok på Bladkompaniet før Schibsted avviklet forlaget. Det hadde vært flott å se stemorsblomsten (forlagsmerket og eierfamiliens våpenskjold) på ryggen på en av mine egne bøker. Jeg og Kjell, liksom :)

Vel, tidene har forandret seg på pocketbokmarkedet. Også de som er interessert i "seriøs" litteratur kjøper i dag bøker med myke permer, fordi tilbudet er blitt så bredt og godt. Men skepsisen til paperback originals er der i fullt monn fremdeles.

Nå har det seg slik at min nye bokserie - Den 4. Parallell - blir utgitt som hardcover. Litt større format, smussomslag, stive permer. Ja, dere vet. Og jeg får høre ting som "Så du har skrevet en ordentlig bok nå?" Et par ganger sagt rett ut, mange ganger mellom linjene.

Hva skal jeg svare? Hittil ingenting. Et bokslipp er en lykkelig begivenhet, ingen grunn til å krangle. Men det er nå litt pussig at denne forestillingen om stive permer = automatisk bedre bøker enn myke permer, fortsatt står så sterkt.

Hva da med min forrige serie, 3venner? Utgitt som pocket i Norge, hardcover i Sverige, og noe midt i mellom i Danmark. Kanskje bør jeg vise frem en norsk, en svensk og en dansk utgave av samme 3venner-tittel neste gang jeg får høre "endelig en ordentlig bok" - og kose meg mens forvirringen brer seg?

Fornøyd leser

Takk til PS for svært hyggelig omtale av serien 3VENNER på bloggen PS. POINTBLOGG. (Klikk på link.)

http://ps.pointblog.no/3-venner-av-Kjetil-Johnsen.html

Det er alltid hyggelig å høre fra fornøyde lesere, og spesielt når de er fornøyde av den grunn som PS understreker her:

"Når jeg leste denne serien klarte jeg ikke helt å fatte at det var en mann som hadde skrevet boken. Han beskrev føleslsenne til jentene (og guttene) i boka perfekt. Ingenting å sette fingeren på. Det var en fryd å lese. Absolutt noe å skrive opp i "Må-lese" listen sin."

Morsomt for en gammel mann.

På radio i Sverige

3Venner er i sommer blitt lansert i Sverige under navnet TRE. Den fikk spennende og stemningsfull oppmerksomhet i Sveriges Radio P4. Du kan høre klippet her:

http://www.sr.se/webbradio/?type=db&Id=1712720&BroadcastDate=&IsBlock=0

Serien har også fått hyggelig omtale på diverse bokblogger, blant annet på biblioteknettsider. F.eks. :

http://fyrvaktarna.blogspot.com/2009/07/knappa-larare-och-ond-brad-dod.html

Mitt manus har 3 deler

Når jeg skriver jobber jeg alltid i 1 stk. word-dokument.

Dokumentet mitt har tre "deler". Hoveddelen er selvfølgelig selve bokmanuset, ord for ord, avsnitt for avsnitt, så tett opptil slik jeg vil det skal fremstå i den ferdige boken som overhodet mulig. De to andre delene er en ide-del og en disposisjon-del.

I ide-delen skriver jeg alle ideer jeg får angående historien. Jeg lar det ligge helt foran i dokumentet. Øverst på det første arket står boktittelen, så følger en kjapp opplisting av ideer og tanker om hva som skal skje, karakterers motivasjon, setninger som jeg har fått i hodet og som jeg synes høres bra ut, osv.

Alt som faller meg inn blir notert der.

Så kommer selve bokmanuset, historien jeg skriver, scene for scene. Denne delen av dokumentet vokser naturlig nok fort under jobbingen, og blir selvfølgelig den dominerende delen.

Men hovedpoenget mitt er egentlig del 3, disposisjonen av ideene:

Etter hvert som det blir klart for meg at "den ideen skal jeg bruke", stryker jeg den fra ide-delen, bryter ideen ned til de scenene som skal til for å sette den ut i livet, og plasserer scenene veldig kort beskrevet i manuset, der jeg antar at de skal være kronologisk sett:

"Nora og Benedicte krangler."

"Liket i innsjøen blir funnet."

Osv.

Kronologi er viktig for meg, jeg får ofte ikke til å skrive scener før jeg vet nøyaktig hvor i historien de skal være. Jeg gjør beskrivelsene svært enkle og korte så det ikke skal bli et ork, pluss at det ikke må bli en hovedsak ved jobbingen. (Puh, nå har jeg plassert to scener i dag, da kan jeg ta resten av dagen fri...)

På den måten kan jeg la humøret bestemme hvilken type scene jeg skal skrive når jeg setter meg ned foran pc-en. Det er ikke alltid lysten til å skrive om himmelstormende tenåringsfølelser er til stedet. Da kan det gjøre susen å scrolle nedover manuset til punktet der likfunn-scenen skal være, og heller jobbe med den.

Jeg kan hoppe frem og tilbake i historien og skrive det jeg føler mest for akkurat den dagen. (Selv om jeg som oftest prøver å skrive i kronologisk rekkefølge.)

Ikke akkurat rocket science dette, men en enkel og grei måte å holde manuset oversiktlig på, samtidig som det ene dokumentet inneholder alt jeg trenger - og det gir meg altså valgfrihet.

Det kan være veien å gå hvis du er nybegynner og føler at du stanger hodet i veggen og ikke får til begynnelsen av boken (eller midten eller hva som helst): Gi deg selv større valgfrihet, sørg for at det alltid er noe i historien som "ligger klart for skriving", slik at du ikke går deg dønn fast og gir opp.

Husk: Så lenge du skriver, er det håp.

Slik blir du antatt og utgitt

Det er lett å gjøre det til vanskelig greie. Det er antagelig mest realistisk å gjøre det til en vanskelig greie også, men faren er at du da aldri kommer av flekken.

Det er fort gjort å se på skriveprosessen som et langt og uoversiktelig mareritt, og mylderet av forlag som et enda større trusselbilde.

Men når du får det nedpå jorda - når du trekker pusten dypt og skjærer gjennom, rett inn til the nitty gritty - så er det ikke så forbannet komplisert.

Slik får du antatt og utgitt en bok:

1. SKRIV. Ikke finn på unnskyldninger, ikke pakk livet ditt med tusen ting som er viktigere. Prioriter og vær hard mot deg selv. Hvis ikke du klarer å skrive i snitt 300 ord for dagen, glem det.

2. SKRIV MANUSET FERDIG. De fleste hobbyskribenter har skuffen full av halvferdige manus. Det er derfor de er hobbyskribenter. Hvis du vil bli proff, må du skrive manuset ferdig - selv om du hater det, selv om du tror det blir dårlig. Skriv så godt du kan - og skriv deg alltid ferdig.

3. REDIGER MANUSET du har skrevet ferdig. Legg først bort manuset i noen uker. Ta det så frem og les det kritisk, for å se etter måter å gjøre det bedre på. Så: kutt, ommøbler, skriv til nytt, vær hard mot deg selv og historien, disiplinert. Jobb!

4. FÅ FEEDBACK fra lesere du stoler på. Gjør endringer hvis de har tanker du synes er relevante. Og vær uansett svært forsiktig med å forkaste tankene deres som lite relevante. De er lesere.

5. SEND INN MANUSET til et forlag - eller gjerne flere samtidig - som du vet publiserer akkurat denne typen manus. Du må gjøre research på dette. Det er ikke verre enn å ta en tur på biblioteket.

6. HVIS INGEN VIL HA MANUSET - skriv et nytt. Og et nytt. Og et nytt. Helt til du skriver et som er bra nok.

Husk: Det er ikke vanskelig å jobbe hardt.

Personlig info

Jeg får ofte henvendelser fra skoleelever som skal skrive stiler, særoppgaver eller andre prosjekter - og som har lyst til å skrive om meg og bøkene mine.

Det setter jeg stor pris på, men ofte haster det veldig når jeg får e-poster fra elever som jobber med sånt, og det er ikke alltid jeg har mulighet til å gi gode nok svar raskt nok.

Derfor svarer jeg her på de aller vanligste spørsmålene jeg får. Når det gjelder analyser av bøker, så er det noe jeg uansett ikke svarer på. Jeg synes i grunnen ikke at mine bøker skal analyseres. De skal "bare" leses - fordi det er morsomt å lese!

Hvem er jeg?
Jeg er 43 år. Jeg er oppvokst i Trøndelag, men flyttet til Oslo etter gymnaset for å jobbe som journalist. Jeg er gift og har tre barn. Jeg bor i Nittedal utenfor Oslo.

Når begynte jeg å skrive?
Jeg har drømt om å bli forfatter - eller i alle fall å leve av å skrive - helt siden jeg lærte å lese. Men ordentlig fart fikk ikke drømmene før jeg som 9-10åring oppdaget forfatteren Kjell Hallbing og hans westernbøker om blant andre Morgan Kane. Da forsvant jeg for godt inn i bøkenes verden!

Hvilken utdannelse har jeg?
Jeg har ingen utdannelse, egentlig. Jeg begynte å jobbe som journalist rett etter tre år på videregående (gymnaset). Jeg var veldig skolelei. Jeg gjorde to forsøk på å studere, men ga opp etter et par dager begge gangene.

Hva har jeg jobbet med før?
Jeg har jobbet som journalist og redaktør i forskjellige blader og magasiner, blant andre Se og Hør, Topp, Billedbladet Nå, Hytteliv, Western, Romantikk, og masse forskjellige ungdomsblader.

Hva jobber jeg med nå?
Nå jobber jeg som redaktør og "business area manager" i et forlag som heter Egmont Serieforlaget. Der har jeg ansvar for ca 130 utgivelser i året innen genren "konkurranse-blader" (kryssord, sudoku, m.m.) I tillegg kommer to nettsider: kryssord.no og kryssordleksikon.no
Og så skriver jeg 4-5 bøker i året ved siden av.

Hvorfor skriver jeg ungdomsbøker?
Da jeg jobbet med ungdomsblader oppdaget jeg hvor vanskelig det var å få tak i gode noveller og føljetonger til tenåringer. Så jeg begynte å skrive dem selv. Det var en slike føljetong som senere dannet grunnlaget for serien Tusen Biter.
Dessuten er jeg opptatt av at ungdom skal få noe lett og spennende å lese, spesielt de som egentlig ikke er så interessert i bøker. Jeg tror det er viktig å lese bøker. Jeg tror det lærer deg en måte å bruke språket på som du ikke får gjennom avisene, TV eller nettet.

Hvor får jeg inspirasjon / ideer fra?
Jeg leser mye. Jeg ser masse film, og jeg er glad i TV-serier. Jeg følger med på hva som skjer rundt meg - i familien min, i nærmiljøet og ute i verden. Alt dette blir sauset sammen oppe i hodet mit - det blir "bearbeidet" - og så plopper det ideer ut. Noen annen måte kan jeg egentlig ikke beskrive det på.
Det er også verdt å nevne at jeg som 15-16-åring skrev dagbok, en dagbok jeg ennå har, og som gir meg mange aha-opplevelser.

Har jeg et budskap? Hva vil jeg fortelle med bøkene mine?
Jeg vil bare underholde. Når jeg skriver en bok er målet mitt at den skal bli spennende, gripende - ingenting annet. Mitt eneste seriøse mål er at jeg vil få unge mennesker til å lese, fordi jeg tror det er viktig.

Hvorfor bruker jeg ofte sitater fra sangtekster i bøkene mine?
Jeg får ofte "soundtracket" til bøkene i hodet mens jeg skriver, og synes det er morsomt å gjengi det i bøkene. Kjente sanger gir leserne assosiasjoner, og det kan være med å gjøre enkelte scener sterkere.

Hyggelig anmeldelse i Sverige

Bokserien min 3venner er iferd med å bli lansert i Sverige under navnet TRE, og Helsingborgs Dagblads nettversjon - hd.se - anmeldte nylig de to første bøkene (av 10):


"MORD I TJEJGÄNGET

Kultur. Ett tjejgäng på fyra, Vilda, Nora, Benedicte och Trine. Spaning på killar, konflikt med lärare, missnöje med utseende. Det låter som en typisk ”flickbok” för 2000-talet. Men norrmannen Kjetil Johnsens serie ”Tre” är inte någon oskyldig skildring av ett tjejgäng i nian. Den är konstruerad som en avancerad deckare, som börjar med likfyndet och sedan räknar ner med början tre veckor före mordet. De två första delarna heter Ett hål i själen och Den farliga kyssen.
...

Ibland blir författarens ansträngningar för att skapa gåtor och lägga ut indicietrådar lite krystade och alltför uppenbara. Men oftast är skildringen ett gott stycke trovärdig realism ut tonåringslivet.

...

Johnsen är annars bra på att skapa invecklade intriger, och långsamt skapar han också pusseldeckarens traditionella sky av potentiella motiv och potentiella gärningsmän. Nyfikenheten skruvas ständigt upp i de två första böckerna i serien."
Du kan lese hele Björn Gunnarssons anmeldelse på http://hd.se/kultur/2009/05/16/mord-i-tjejgaenget/
Hvis du ble nysgjerrig, kan du lese første bok i serien gratis her http://www.forfatterbloggen.no/roller/johnsen/resource/3VENNER.pdf